Forside

Depositum

Etter husleieloven § 3-5 kan det avtales at det skal opprettes et depositum. Dette for å sikre at utleier ikke står igjen med ubetalte regninger når leietageren flytter. Depositumet er ment å dekke kostnader til skyldig leie, skader på husrommet, utgifter til fravikelse (utkastelse) og andre krav som oppstår på bakgrunn av leieforholdet.


Etter loven foreligger det en maksimalgrense for depositum på 6 måneders leie. Dog kan man avtale å øke depositumet dersom leien øker i løpet av leieperioden.


En depositumskonto må åpnes i en finansinstitusjon, herunder en bank. Kontoen må være rentebærende, og leier kan kreve utbetalt rentene underveis. Rentene inngår med andre ord ikke som en del av depositumet.


De aller fleste banker krever at både utleier og leier møter i banken for å undertegne papirer ved opprettelsen av depositumskontoen. Dog har noen banker avtale med store utleiefirma, hvilket ikke nødvendiggjør at begge parter møter.


Dersom partene ønsker å få utbetalt deler eller hele depositumet må det foreligge den annen parts skriftlige samtykke, rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom. Krever leieren utbetaling av depositum ut over opptjente renter, skal banken varsle utleieren skriftlig om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke innen én måned etter at varselet ble mottatt, fremmer krav etter bestemmelsene i § 3-5 (4) eller dokumenterer å ha reist søksmål.


Utover dette kan man kreve å få utbetalt depositumet dersom: partene skriftlig har avtalt at leien skal godskrives annen konto i den samme finansinstitusjonen og utleieren har dokumentert tidspunktet for når betalingsplikten inntrådte og opphørte.


Utover dette foreligger ingen annen mulighet for å få utbetalt depositumet.


Rent praktisk vil problemer omkring depositum måtte løses ved at enten partene blir enige og skriver dette ned, eller ved at en av partene går til domstolen med krav om å få utbetalt depositumet.